BYTTE AV NETTSIDE 21.03.2024

For to uker byttet jeg nettsted fra Din Studio til Wordpress. Grunnen til det er at den jeg hadde kun hadde HTTP, med andre ord var ikke nettstedet sikkert, noe både jeg og sikkert andre med meg reagerte på. Jeg har lastet over tekst, mens bilder var verre å få lastet. Jeg holder nå på med å rydde hjemmesiden, og legge inn bilder igjen, noe som ikke er gjort i en håndvending, da det tar tid å venne seg til verktøyene på ei ny side. Men nå begynner jeg å skjønne teknikken.

FLERE ÅR MED DATA FOR Å FINNE UT OM PETTER TOK NAVNET WALLENIUS UT AV DET BLÅ

For mange år siden tok jeg en DNA-test for å kunne bekrefte at slektslinjene jeg hadde funnet var korrekte. Det var ikke sjelden en kvinne oppga en annen far, enn det som var riktig. I gamle dager var det å bli utsatt for overgrep en traumatisk opplevelse for kvinnene. De ville bli utsatt for hets, de ville sjelden bli trodd, og det å stå fram med en annen far til barnet enn ektemannens, ville ende med skilsmisse og skam uansett grunn. Det hendte selvsagt at kvinnen forelsket seg i en annen, og hadde et hemmelig forhold på si. Det var mange barn som vokste opp uten å vite at de hadde en annen far enn sine søsken.

Petter Petterson Wallenius het egentlig Per Persson Vanha, og den slektslinje har jeg fått bekreftet, men det har tatt år å finne ut hvor navnet Wallenius kom fra. Jeg fikk et DNA-treff for noen år siden med Wallin i Øvre-Torenå, men da visste jeg ikke at Petter sin søster Sara Mathilde, som bodde på Sarnes med sin mann og barn, flyttet til Øvre-Torneå da hun ble gammel, og mannen var død, og barna flyttet ut. Denne gangen, da jeg fikk treff med denne familien, skjønte jeg koblingen, og på dette slektstreet sto personene på farslinja oppført som Kaaracka Wallin, noe de ikke gjorde på mitt første treff. Og denne gangen visste jeg at det var nettopp denne familien Sara Mathilde flyttet inn hos, og ble hos til hun døde. Karacka var Sara Mathilde, Petter og Maria Fredrikes morsfamilie. Moren het Sara Caisa Kaaracka. Petter er yngst, så kommer Sara Mathilde, og Maria Fredrika er yngst. Jeg lang tid på å finne familien i Finland, nettopp fordi alle tre søsken brukte Wallenius til etternavn, og Wallin, Wallen er et kortnavn av Wallenius. Og ikke finner jeg de tre søsknene registrert i passkontrollen fra Finland / Sverige og inn i Norge. Jeg vet at Johannes Salmi kom sammen med dem, men jeg finner heller ikke han registrert inn i landet. Det var derfor en lettelse å finne dem bosatt i Kemi med familie. Familien kom fra Tervo, og søsknenes farfar het Per Persson Tervo.

SVAN

Jeg har lenge slitt med å finne ut hvor Israel Israelsen Svans fødested. Og endelig har jeg funnet bevis for at gården Israel bodde på i Koivukylä het Svan. De som bodde der tok gårdsnavnet, tradisjonen tro, og slektsnavnet ble satt på vent. Israel bodde på svensk side, men det ser ut til at den finske skikken med å ta gårdsnavnet til den gården du flyttet til, også gjalt på svensk side av Torneelven. Både før og etter Israels opphold på gården, har de som har bodd der tatt navnet Svan. Henrik Henriksen Aho er en av dem. En periode het han og hans sønner Svan. Jeg tenker Kristina og Israel Svan har bodd på gården, før Israel var giftet seg med Anna Nilsdotter Pipping, som han fikk datteren Catharina med. Kristina Svan, som Israel arvet, var gift med Anund Isaksson Curtelius. Israel var lensmann i Torneå, og en periode var han også sogneskriver. Det står at Kristina kom fra Østerbotn, og hun må enten ha vært Israels søster, eller mor. Det at han arvet henne, taler for det. Og den eneste i Østerbotn, i Haukipudas, Kello by er Israel Simonsson Annala og Garin Hendriksdotter sin sønn, Israel. Han er født den 11. mai 1691. Under bildet av gården Svan, finner dere et skjema med fødsel og dåp på Israel med søsken.

Nå er det lenge siden sist jeg var innom og skrev noe på slektssiden, men det betyr ikke at jeg har sluttet med slektsforsking, og ikke jobbet med dette disse årene. Jeg har jobbet med gåten lensmann Israel Israelsson Svan, gift i Övertorneå, finsk side i 1719 med Magdalena Abrahamsdotter Burman. De flyttet med barneflokken til Ankernes, Ofoten etter å ha bygget seg et nytt hus i Hietaniemi, Övertorneå. Huset er nummerert med et soldatnummer, noe som gjør at tanken om at Svan kan være et soldatnavn. I riktig tidsperspektiv blir det født et barn i Kello by, Haukipudas den 11.5.1691, døpt den 17.5.1691, av foreldre Israel Simonsson Annala og Caarin (Gaarin) Hendriksdotter. Jeg har endelig funnet en gård i Hieteniemi med gårdsnavnet SVAN, hvor generasjoner både før og etter Israel har brukt gårdsnavnet som etternavn, en finsk tradisjon, flyttet du til ny gård, tok du etternavn etter den nye gården. I Israels tilfelle flyttet de til Norge, og dermed beholdt han navnet Svan. 

BOKEN OM NORGES STØRSTE SØLVTYVERI

Hendriksdotter. En annen spennende ting som har hendt er at jeg fikk en telefon fra Bjørn Ivar Berg, historiker og forfatter, og ansatt som forsker ved Norsk Bergverksmuseum. Han er dr.philos. med en teknologihistorisk avhandling, og arbeider med kulturminnevern, økonomisk og sosial historie ved bergverk. Han har tidligere skrevet bøkene «Glemte mennesker», «Moisesberg i Fyresdal 1541 – 1549», «Bergverk i Norge» og «Kulturminner og historie».Han ringte for å fortelle at han hadde skrevet boken «Sølvtyverier på Kongsberg 1623 – 1861, og at han hadde brukt mine slekts mine data til slektstavlen i boka. Boka handler om små og store store tyverisaker, med et fargerikt persongalleri bestående av omkring fem hundre involverte, der i blant mine aner som kom til Alta rundt år 1768. Det innvolverte Anders Johansen Leerhusstuen (i Alta brukte han navnet Kobberstad, hans egentlige etternavn var Bovman, født i Sverige, men hvor familien med faren Johan Bovman kom fra er ukjent), Engebret Nilsen,Kåtorpeie, Lerhuseie, Olive og Gonnor Eriksdøtre Svenkerud, født og oppvokst på Vang, Hedemark, og det involverte også Johan Bovman, far til Anders Johansen Lerhusstuen (Kobberstad), med flere. 
Mine aner hadde begått Norges største sølvtyveriet gjennom historien, og Bjørn Ivar Berg ville informere om at han hadde brukt min slektsforsking som basis for de personene som knyttet sammen de som ble sendt nordover, gjengitt i kapittel «Fra Hedemark til Finnmark», s. 207 – s.246. Han kunne informere om at han hadde verifisert dataene, og at de personene jeg hadde i mitt slektstre var  oppført med korrekt data. Dette gjorde meg både lettet og glad, men også glad for at jeg hadde innhentet data, som Berg kunne bruke.Jeg har kjøpt boka, og den anbefales. Det er en godt skrevet bok, med spennende historier og personskildringer, historiske hendelser. Jeg skal ikke fortelle hva som står i boka, kjøp den!Jeg planlegger å lage et slektshefte med personlige historier der det finnes, og som er blitt fortalt meg av i hovedsak min mor, men også bøker som Fragmenter fra Altas historie, og andre historiske bøker, digitalarkviet m.m

KORRIGERING PÅ HJEMMESIDEN AV SLEKTEN QUAME, QVAMME, KVAMME

For mange år siden fikk jeg en mail fra Egil Henry Eriksen, en fjern slektning, som i likhet med meg var etterkommer av Klokkerslekten fra Talvik. Han var overbevist om at jeg hadde funnet feil Ole Halvorsen Kvamme. På statsarkivet i Bergen hadde han funnet at Ole Håvardsen Qvamme fra Nigardsbruket i Olderdalen, Stryn, ble beordret som soldat til Vardøhus festning på slutten av 1760-tallet, og var vår Ole Halvorsen Qvamme.  Nå har jeg brukt mange år på å få bekreftet, eller avkreftet denne påstanden. Jeg må konkludere med at Egil Henry Eriksen har rett. Skriveendringen fra Haavardsen til Halvorsen skjedde etter at han kom til Vardø, og det var kirketjeneren og presten som skrev, derfor oppsto det ofte flere varianter over samme navn. De første oppføringene jeg finner i kirkebøkene er etternavnet skrevet Quame, siden endrer dette seg raskt til Qvamme, og etter en tid til Kvamme, noe som bekrefter at navnene endret seg ettersom det tiltrådde nye kirketjenere og prester. Den jeg hadde funnet het Ole Halvorsen Quamme fra Lom, var det tredje uekte barnet av en fattig kvinne fra Sjåk. Vår Ole var en vel ansett mann i Alta, hvor middelklassen og den øvre middelklasse sto fadder for hans barn. Dette fikk jeg aldri til å rime. Men så viser det seg at han hadde en god ballast med seg hjemmefra, og da faller brikkene på plass. Jeg kunne heller ikke forstå at to av hans døtre giftet seg i Molde, langt hjemmefra Alta, hvis de ikke hadde noen tilknytning til området, også de brikkene faller på plass. 

Kilde: Spor.cc, Jarl V. Erichsen. Nigard på Kvamme i Olderdalen, Stryn. På 1600-tallet bodde Håvard Endreson og Ole Håvardson på Håvardbruket. På 1700-tallet bor Håvard Olsson og Anders Håvardson på Håvardsbruket. Ole Halvorsen Qvamme drar fra gården, broren Anders er odelsgutt. Ole reiser nordover til Vardøhus Festning, hvor vi finner han som soldat. Jeg finner han første gang i kirkeboka for Vardø i 1768 -69, da står han fadder sammen med en soldat fra Lom. Og det var vel dette som førte meg i første omgang til Lom.

MIN MORSSLEKT

SLEKTEN LEERHUS, I ALTA KALTE ANDERS SEG OG GÅRDEN FOR KOBBERSTAD

Ane Andersdatter Leerhus som ble født på Vang i Hedemark 1760, var datter til kobbersmed Anders Johansen Leerhus og Olive Mikkelsdatter Svenkerud. I et sjeleregister fra 1785 er Ole Halvorsen 34 år og hans kone, Ane Andersdatter er 25 år, og barna Halvor er 2 år, Signild Margrethe er 1 år. I samme sjeleregister er Anders Johansen 50 år og Olive 52 år.  Men i et register fra 1792 står det at Anders er 55 år og Olive 60 år. 
Det var skifte 29. mars 1788 etter Anne Andersdatter Lerhus Kobberstad. I skiftet står det: Enkemand Ole Halvorsen Qvame og 3 barn: Halvor, 4 år, Anders 1 1/4 år, Signild Margrethe 2 1/2 år. Pladsen overladt til Svigersønen af Anders Johansen kobbersvend. I Bygdeboka står det at Ole Halvorsen Qvame f. 1751 i Overhalla, var jordbruker i Alta, men skal også ha vært skogfogd der. Dette stemmer ikke. Han kom fra Olden, Innvik, Kvamme gård, Stryn, men har muligens eid en gård i Overhalla i Trøndelag, uten at jeg finner noen dokumentasjon i form av skjøte på denne påstanden. Han var gift to ganger og hadde tilsammen 10 barn, og etterkommerne ble mange etterhvert. Olive Halvorsdatter Qvamme vokste opp på gården Kobberstad på Aronnes i Alta kommune. Gården ligger rett nedenfor dagens universitet, UIT. 

SVAN / BURMAN

Israel Israelsen Svan og Magdalena Abrahamsdatter Burman kom til Ankernes i Narvik, med barneflokken, fra Hieteniemi i Sverige rundt år 1737. Israel jobbet som lensmann og finneskolelærer i Narvik. Jeg har jobbet i flere år med å finne ut hvor han egentlig kom fra. Navnet Svan kunne han like gjerne tatt da han bodde på gården Svan, noe jeg ser generasjonene både før og etter han navngir seg selv som. Jeg har omsider funnet nedskrevet navnet på gården, og tradisjonen i det finsktalende området var å bruke gårdsnavnet som etternavn. Det vil si at hvis de flyttet benyttet de navnet på gården de flyttet til. At Israel og Magdalena kom til Norge var rart. De hadde nylig bygget nytt, flott hus, som hadde militært husnummer.

AXELSEN / AKSELSEN

Axelsen / Akselsen stammer fra Jonas Axelsen Swan, som ble født på Ankernes i Narvik. Han ble far til Axel Jonassen Swan, som ble født på Laxå, Evenes.  De er etterkommer av lensmann Israel Israelsen Swan, gift med  Magdalena Abrahamsdatter Burmand. De bygslet gården Bakkejord på Ankernes i 1725. Magdalena Abrahansdatter Burman, var sannsynligvis datter av rådmann Abraham Burman, som hadde sitt virke i Torniodalen.

SOLSETHAGEN / HOLE

Ole Olsen Solsethagen ble født i Gausdal i 1816, og døpt i Nykirken sogn i Gausdal. Ole Olsen Solsethagen flyttet til Evenes, hvor han bosatte seg. Han giftet seg med Marie Elisabeth Olsdatter, født 28 mai 1825, Lakså, Evenes. Hennes foreldre var Ole Hansen og Mette Pedersdatter. Han og Marie Elisabeth ble foreldre til Elen Petrikke Olsdatter, som giftet seg med min tippoldefar Edvard Johan Axelsen. De flyttet til Lebesby kommune, med sin sønn, min oldefar, Olaf Adreas August Axelsen, født 10. september 1877 på Evenes. De slo seg ned på gården Movik i Brendgam, Lebesby kommune. De fikk åtte barn til da de kom til Brendgam. En gren av familien tok gårdsnavnet, og heter i dag Movik til etternavn.

ØFELDT

Vår gren av Øfeldt / Öfeldtslekten har utspring i Frösö i Sverige gjennom Mathias Öfeldt og Lisbeth Nilsdotter. I 1801 fikk de sønnen Johannes, og da omtales Mathias som artelleristen. De to flyttet senere til Östersund, hvor han startet som traktør (hotelleier). Johannes Öfeldt f flyttet opp til Hammerfest, hvor han jobbet som tømmermann, året var 1831. Han giftet seg med Kristine Henriette Gabrielsdatter Lenning. De fikk datteren, og min oldemor Sofie Elisabeth Øfeldt.

LENNING

Gabriel Lenning ble født i 1725 i Rånbyn, Råneå,  Norrbotten, Sverige. Kronolensmann og  expeditionsfogd i Matarengi i Sverige. I 1763 ble han omtalt som lensmann, senere som expeditionsbefalingsmann. Han giftet seg med Brita  Maria  Hernodia  f. 1741.  Sverige. Brita ble født i Nederluleå i Norrbotten i Sverige. Gabriel og Brita var i slekt. De var tremenninger.

EFRAIMSEN PALOJOKI / HETTA / HÆTTA

Dette er min oldemor Sofie Øfeldts morsfamilie, hvis mor het Elen Christine Olsdatter, gift med Carl Magnus Øfeldt. Elen Christines foreldre var Olaus Ephraimsen og Marit Johannesdatter. De var bosatt på Laholmen i Kjelvik kommune, hvor han drev en landhandel. Min bestefar er oppkaldt etter han, Jacob Efraim. Olaus var sønn av kvenen Ephraim Johannesen Palajoki, som igjen var sønn av Johannes Henriksson Palajoki og Ella Magnusdotter Hetta. Familien stammer fra Margreta Henriksdotter Hetta. Margreta Henriksdotter Hetta (f. 1700) var datteren til Henrik Hindersson Hetta, d. 06.11.1743 og Agnes Hindersdotter, d. i mars 1707. De bodde i Hetta i Enontekis. Han var gift tre ganger og Margeta hadde flere søsken. Om du ser i Erik Kuoksu`s «Familjeregister för Pajala socken, Kengis bruk og Torne Lappmarks Nybyggen – fram till 1760» (2003) del II finner dere farslekten til Henrik Hindersson Hetta omtalt ned til nämndemannen Henrik Petrusson Piekko i Särkilaks nevnt i mantall 1539-56.

STRAND / STRANDE (KROGSVEEN)

Johannes Jonsen Strande blir født 1761 i Ringebu, i Gudbrandsdalen, Oppland fylke, på husmannsplassen Krogsveen, som lå under gården Strande. Jeg har besøkt Krogsveen, som ligger opp under henget til Kvitfjell. Johannes Jonsen Strande og broren Peder Jonsen Strande er første gang registrert ankommet Alta i 1799. Disse to brødrene setter spor etter seg i Altasamfunnet. Johannes Jonsen Strande som er vårt opphav, var bror til den yngre Peder Jonsen Strande, lensmann i Alta fra 1801, som ble gift med Ingebor Guttormsdatter 14. juli 1797 i Østre Gausdal.  Peder Jonsen Strande var lensmann, og hadde også ansvaret for skiftene i Altaområdet, og i 1830-årene er det han som er skriver. Peder satt også i det første styret for ALI. Alta Lakseinteresseselskap. Da pesten var i 1807 fikk han den tunge jobben med å frakte de døde til Årøya og begrave dem. Han fikk myndighet til å beordre menn til å hjelpe seg. Han fikk også tilgang på brennevin til karene slik at jobben ikke skulle tynge dem i for stor grad. Senere overtok Peder Johannessen Strande lensmannsjobben. Han var sønn av Johannes Jonsen Strande. De slo seg ned på Elvestrand rundt 1799. De kalte gården Strande.  Fra generasjon 3 går Strandenavnet over til å skrives Strand. Johannes Jonsen Strande og hans kone Anne Erichdatter var begge tjenestefolk hos Helene Irgens og Andreas Nørager fram til 1802 da de giftet seg. Anne Erichdatter var datter av lensmann Erich Tomassen, Alta.

QVAMME

Qvammefamilien har utspring fra Nigard på Kvamme i Olderdalen, Stryn. Vi finner de så langt tilbake som på 1600-tallet, da bodde Håvard Endreson og Ole Håvardson på Håvardbruket. Navnet endres etterhvert til Halvar, og når Ole blir registrert første gang som soldat på Vardøhus Festning, nedtegner skriveren av dåpsprotokollen (fadder 1769) han som Ole Halvorsen Quame. Skriveformen på etternavnet finner vi i mange variasjoner, sannsynligvis har det noe med hvem skriveren var, Quame, Quamme, Qvamme, Kvame, og Kvamme. At Ole Halvorsen Kvamme kom fra Vestlandet gir mening for hvorfor døtrene fra andre ekteskap, gifter seg og bosetter seg på Vestlandet, og en av sønnene finner vi som fergemann i Tønsberg, da kaller han seg Hans Christian Olsen Framer. Når Susanne blir enke, flytter hun og datteren fra Molde til broren Hans i Tønsberg. Kilde: Spor cc: Kvamme Nigard 

LEERHUS, SENERE KOBBERSTAD

Anders Johansen Kobberstad finner vi første gang på Vang i Hedemark, hvor han gifter seg med Olive Mikkelsdatter Svenkerud i 1760. Begge to er født rundt 1730. Hvor Anders kom fra, har jeg ikke greid å finne ut. Men de kommer nordover, og registrert i Alta i 1770. Broren til Olive bosetter seg i Talvik, og virker som klokker, og han er opphavet til den kjente klokkerslekta i Alta / Talvik. Anders og Olive får jord i Alta, og gården kaller de Kobberstad. Kobberstad ligger i kanten ved Universitetet i Alta, ned mot Aronnes. 

BECK

Beck kom fra Øvre Torneå til Alta på 1700-tallet allerede, og giftet seg inn i Qvammegreinen på min mormors grein av familien.

SVENKERUD / LEERHUS

Slekten kom fra Vang på Hedemark, og er første gang registert i manntallsregisteret i Alta i 1770. Olive og Gonnor Erichdøtre Svenkerud og broren Ingebrigt Erichsønn Svenkerud. Ingebrigt er opphavet til klokkerslekten i Alta / Talvik.

STÅLNACK / VALIKOSKI / LAINO / SPETT

Erik Stålnacke innvandre til Norge med sin familie i 1833. De kom fra Happaranda med rein og pulk. Eva Catrine var da 11 år gammel. Hun falt ut av pulken i sovende tilstand og følget måtte snu å lete etter henne. De fant henne heldigvis i god behold. 
Enkemannen Erik Stålnacke og hans to barn Johan og Eva utflyttet fra Karungi sogn til Norge i år 1833. De flyttet inn hos Nils Hansson Mella i Rafsbotn i Alta sogn den 8 august 1835. Det er Eva som har plantet de store bjørketrærne på Talvik kirkegård. Eva Catrine Eriksdatter Stålnacke giftet seg med Hans Hemming Christensen fra Melsvika i Talvik, og de fikk datteren Christine Hansdatter, som ble gift med Peder Johannessen Strand. De var bostatt i Laukvika, Leirbotn, da Talvik sogn. Om Peder står det skrevet i Fragmenter av Alta og Talviks historie”, av Magnhild Bjørgan (Ugitt i 1999):»Peder var en av bygdas driftigste og velstående menn. Peder pleide å fiske utenfor Sørøya. Han var høvedsmann på fembøring og hadde fire mann med seg. En gang forliste de ved juletider. Alle karene kom seg på land. Men der bodde ingen folk, så de måtte ta seg over fjellet til fots. En av mannskapet ble dårlig og ba dem gå videre og berge seg selv, men Peder tok mannen på ryggen og bar han over øya til de kom til folk. Peder omkom i sneras. Han holdt på å fire høy ned fra fjellet da skrea løsnet.»

SIRI / TORNENSIS

Min oldemor Marie Andersdatter, til daglig kalt Maja, er oppført i folkeregisteret som samisktalende. Hennes far er jordeier og kven Anders Johansen, Stjerodden, Talvik kommune og Marit Persdatter Siri, født i Kautokeino. Hennes foreldre var reineier Per Monsen Siri og Marit Larsdatter Tornensis. Marie Andersdatter ble gift med min oldefar Ingvald Pedersen Strand. Før hun ble gift, var hun forsterdatter hos Hagen i Laukvika, som hun fikk en sønn med, Johannes Hagen, som da blir halvbror til min bestemor Mally Anhild Strand.

MIN FARSSLEKT:
ANDERSEN

Mathias Leonhard Andersen, Født: 04. 03-1874 i Eidsfjord i Hadsel kommune, var sønn av reingjeter Anders Fredrik Mattson, kalt «Puffen», og var født 24. 10. 1846 i Lilla Kittelfjäll, Vilhelmina og Anna Birgitte Andersdatter, født: 10. 04. 1843 i Hattfjelldal av reineier Anders Larsen og Brita Tomasdotter, født i Vapsen, Stensele den 22.03.1822. Min oldefars mor døde rett etter fødselen, og han ble boende hos sine fosterforeldre i Hassel til han flyttet opp til Skjøtningberg, Lebesby kommune.

ANGEL

Mange tror at vår Angelslekt stammer fra den kjente adelsslekten Angel fra Tronhjem, men det er ikke tilfelle. Angel ble også brukt som guttenavn, og ofte ble guttenavn til etternavn, slik tilfellet er for vår slekt. Slektens opphav stammer riktignok fra Trøndelag, og starter på Stiklestad gjennom vår forfar Ole Ottersen (ca 1774-1850) og Marit Pedersdatter (1777-1843) Ole Ottersen var husmann under Nord-Steine i hvert fall fra 1812 til 1825 (jfr. fødselsregister og skattelister).Ole var født ca. 1774 og var sønn av Otto Pedersen Fossnesset (1749-1785) og kone Karen Pedersdatter (1755-1785). Han var tjener i Nord-Steine i 1801 og ble gift dette året med Marit Pedersdatter, f. ca. 1778, som også tjente i Nord-Steine på samme tid. I 1829 er de i Reppe iflg. konfirmantregistret, og begge døde som inderster i Reppe. Otte Olsen født 1802 på Nordsteinvald ble gift med Marit Pedersdatter Levringsvald, født 1797. De var husmannsfolk under Nord-Steine og Moden. Senere flyttet de til Nordland, men flytter samme år til Nærøy, hvor Ole dør. De får flere barn, blant disse Peter Andreas Ottesen, som flytter til Hammerfest, hvor han gifter seg med enken Anne Marthe Johannesdatter, som er født på Alteide i 1810, dengang Talvik Kommune. De får sønnen Peter Angel Petersen. Han blir født i Hammerfest 1. mai 1853. Hele familien flytter etterhvert til Lebesby kommune. Hos familien finner vi fosterdatteren Marit Nilsdatter i folketellingen av 1875. Hun er datter av nordmannen Niels Jacobsen og Karen Mortensdatter som er oppført som samisk. De bodde i Store Torskefjord i Lebesby kommune. Marit Nilsdatter og Peter Angel Pettersen gifter seg 20. juli 1879, og Peter Angel Pettersen kutter ut etternavnet Pettersen, og blir stående igjen med sitt fornavn Angel. Dermed blir de mange barna hetende Angel til etternavn, også min oldemor Mathilde Pettersdatter Angel, som giftet seg med Mathias Leonhard Andersen, som ble foreldre til min farfar Peder Andersen. De var bosatt i Skjøtningberg.  

SCHUMAN

Min oldefar Arbabi Shuman Nikolaisen blir født i Bergen, og døpt på Borge i Lofoten som uekte sønn av kjøpmann og rentist Nikolai Schøtt Schuman, han drev den kjente vinhandelen i Bergen. Arabis mor het Anne Karine Johannesdatter, fra Manger i Hordaland. Det var det andre uekte barnet til Nikolai, som ble sørget for nordpå. Og Nikolai sørget nok for at de to guttene greide seg vel. Begge ble satt i pleie, og moren til Arabi var amme på Borge, og også for sin sønn. Arabi flytter som voksen opp til Skjøtningberg, og gifter seg med Ida Wallenius. De bosetter seg i Kjøllefjord. Her er den tragiske historien om Arabi sin mor:Mine kilder er kirkebok for Borge – der står det Anna Karine ‘Gift Kone’ og det nevnes flere ganger. Hun er nok en av de mange som har måttet slite for føda, og hvor skjebnen har rotet det slik til at hun fikk samfunnets fordømmende pekefinger mot seg for å ha ‘avlet barn uten å være kommet i ekteskap. Ikke så sjelden måtte disse mødrene sette bort barna til oppfostring. Anne Karine Johannesdatter er født den 4. desember 1842 på Vogenæs i Manger Prestegjeld, Hordaland. Hennes foreldre var forpakter Johannes Olsen og hustru Sigrid Knudsdatter. Allerede før 1865 er Anne Karine kommet til Borge i Lofoten, ved folketellinga samme år kan det se ut som Anne Karines mor er blitt enke og bor sammen med to døtre i Manger. Den 18. juni 1864 føder Anne Karine Johannesdatter sitt første barn, en datter som får navnet Leonora Marie Christiansdatter. Barnets far er gift mann Christian Christoffersen fra Bodø. Foreldrene oppholder seg på gården Evjen i Borge. Da Leonora blir vaksinert i 1866 bor hun sammen med foreldrene på Handberg i Borge. Folketellinga 1865 for Borge under gården Handberg bor losjerende fisker Christian Christoffersen 50 år gammel fra Bodø ‘gift, men ikke fraskilt’, sammen med ham bor hans ‘samboer’ her kalt husholderske, Anna Karine Johannesdatter, 30 år gammel fra Manger Prestegjeld. Her er hun kalt Anna Olsdatter med flere ??? etter. Sammen med foreldrene bor altså deres 2 årige datter Leonora Christiansdatter. Den 10. desember 1866 gifter de seg i Borge Kirke: Enkemann Christian Christoffersen, 55 år, født i Skjerstad nu bosatt på Handberget og pigen Anna Carina Johannesdatter 24 år fra Manger prestegjeld (far: Johannes Olsen). (Det står også at Christoffersens kone er død i Salten, etter framvist attest 01.05.1866). 04. august 1869 får de sitt andre barn, sønnen Nils Martin Edvard. Han er født på Hauland i Manger. I 1885 blir han konfirmert i Borge Kirke i Lofoten, og har da opphold på Mærvoll. (Søsteren Leonora er konf. i 1880 fra Bøstad, Borge). Dessverre finner jeg ikke Inderst Christian Christoffersen igjen ved FT 1875. Det er ikke lagt ut telling for Manger i 1875.  I 1875 er jo Anne Karine kommet tilbake til Borge, hvor hennes sønn Arabi Johannes Schuman (Nikolaisen) blir døpt 19. 07.1875. Hun oppholder seg på Handberg ettersom hun tidligere har vært gift der… Hvor hennes ektemann er blitt av vet jeg ikke – men i FT 1875 på Eggum titteleres hun som Enke, så han er nok død. Hun skulle da senere titteleres som Enke, men da skriver presten: «Gift Kone», og det tyder på at Christian er i live, men at de ikke lever sammen…? Anna Karine var amme på Borge i den tiden Arabi var liten. Han vokste opp hos Robert og Lavina Jacobsen, på Øvre Liland, Borge

WALLENIUS

Opphavet til slekten Wallenius har vært en kronglete forskning. Men alt tyder på at opphavet til min tippoldefar Petter Wallenius er Per Pehrsen Wahna og konen Sara Caisa Mattsdatter Kaaracka, bosatt på gården Vanha i Kemi, Finnland. I Finnland bruker de ofte gårdsnavnet som etternavn, og flytter de til en ny gård, så får de nytt etternavn. Om slektsnavnet har vært Wallenius har jeg ikke funnet ut av, men gårdsnavnet er Vanha. Det stemmer overens med fødselsdatoer på Petter og hans søstre Maria Fredrika og Sara Mathilde. Maria Fredrika og Sara Mathilde slo seg ned på Sarnes i Kjelvik kommune. Maria Fredrika giftet seg med min mors slektning Hans Andreas Bernhard Qvamme fra Alta, mens Sara Mathilde giftet seg med Lorents Iversen, som var født i Måsøy, men bosatt på Sarnes. Min oldefar Petter Petersen Wallenius ble født i Kemi 9. mai 1845, og det sies at han kom til Norge i 1865, men jeg finner ingen av disse tre søsknene i innflyttingsprotokollene, eller utflyttingsprotokollene. Petter er bosatt i Nesseby i 1865, og flytter senere til Kjøllefjord, hvor han gifter seg med Margrethe Kristiansdatter Bøgeberg. Han jobber som skomaker og tømmermann. 25. februar 1883 kommer min oldemor Ida Eugenie Wallenius til verden, født i Skjøtningberg.

BØGEBERG

Historien forteller at den første Bøgeberg i Lebesby kommune hadde ansvaret for vinkjelleren til danskekongen. Men fordi han var av den tørste sorten, forsvant det vin fra kjelleren, noe som etter hvert ble oppdaget. Søren Jensen Bøgeberg, født 1744 i Danmark, død 1810 i Lebesby kommune, ble puttet i kasjotten, men greide å rømme. Det er mulig han fikk hjelp til det. Han stjal et skip, og endte på Omgang Fyr i Lebesby kommune. Danskekongen dømte han dermed til å holde seg der, og drive handel for kongen. Om dette er sant, vet jeg ikke! Han fikk bevilgning til å drive vertshus, og han giftet seg med Johanna Maria Olsdatter Holm i 1771. De fikk flere barn, blant annet Christian Sørensen Bøgeberg, som giftet seg med Margrethe Brix. De fikk datteren Margrethe Kristiansdatter Bøgeberg, gift med Petter Wallenius. 

FRA MIN MORS NOTATER
LITT OM AKSELSEN/AXELSEN-FAMILIEN

Det var Axel Axelsen, sønn av Levi Akselsen og pappa, Jacob Axelsen, som skrev X i stedet for KS i etternavnet.  Edvard Akselsen og kona Elen kom fra Ofoten og bosatte seg i Brenngam, en to timers tur over fjellet fra Kjøllefjord. (I dag er det vei dit). De drev kombinasjonen jordbruk og fiske. De var læstadianere, og Edvard gikk over fjellet til Kjøllefjord og Skjøtningber og preiket. Da mine foreldre ble lestadianere, kom Edvards sønn, og pappas onkel, Levi og snakket med dem. Han sa at Edvard ikke var tilhenger av mange av de forbudene læstadianerne i Kjøllefjord lærte. De læstadianske lederne i Kjøllfjord sa at det ikke var riktig som Levi sa, men en ting er sikkert, at de hadde musikkinstrumneter i hjemmet hos Edvard og Elen, og barna spilte på dem. De hadde barna Levi, Johan, Emil, Alfred, Olaf (pappas far), og Emma. Jeg har hørt Johan, som kalte seg Movik, spille trekkspill.Pappas bror, Olaf, som Olav fikk i sitt tredje ekteskap, er god til å spille trekkspill, og spilte til dans både i Kjøllefjord, og seinere i Elverum, hvor han flyttet til. Pappa kjøpte seg tidlig grammofon, (da det var få som hadde det). Jeg kan huske at han spilte sjømannssanger med Harry Brandelius og klassiske sanger med den danske tenoren Axel Sciøtz, far til visesangeren Birgitte Grimstad. Pappa hadde god sangstemme, og spilte gitar. Da Unn og jeg gikk på Pinsevennenes gitarundervisning, fikk vi god hjelp av pappa, og det var mye sang og musikk i hjemmet. Det ble det slutt på da foreldrene våre ble læsdadianere, og det forteller vel at Levi hadde rett. Pappas far Olav var gift tre ganger. Han hadde sønnen Edvin i første ekteskap. Da mora døde, ble Edvin oppfostret av moras søster, som bodde i Sandfjord, i nærheten av Mehavn. Både han og tanta var ugifte, og bodde i hvert sitt hus i Sandfjord hele livet. I det andre ekteskapet med Sofie Øfeldt, fikk han min far Jacob Efreim, Dagmar og Signe. Dagmar giftet seg med mammas bror Petter, og drev gården i Laukvik sammen med han. De har barna Ellen, Bjørg, Inge, Torulf og Dag Helge. Dagmar døde den 3. oktober 1963, sannsynligvis av leukemi. Sofie døde da pappa var 5 år. Olav giftet seg senere med Lise Larsen fra Veidnes. De hadde barna Erling, Atle, Dagny, Edith, Ella og Olaf. Pappa sa aldri noe negativt om sin stemor da vi var barn, og da vi flyttet til Kjøllefjord var vi glade over å ha ei bestemor. Vi var ofte på besøk hos henne. Hun serverte brød med hjemmelaget syltetøy og kakao. Vi var ofte med henne på bærturer. Hun var ei god bestemor. Pappa flyttet hjemmefra da han var 13 år. Han gikk til en kjøpmann som het Jens Horst, og fikk lån til å kjøpe bruk for å ro fiske. Han bodde i egnerbua. Olav kom å ba han om å flytte hjem igjen. Selv ikke farens tårer fikk 13-åringen til å gå tilbake. Da vi ble voksne, sa pappa: «Stemor avler stefar». Han syns ikke han hadde fått nok støtte hos sin far. Tante Signe forteller at det ble trist for dem da pappa flyttet. Pappa tok seg av søstrene sine. Hun forteller at han brukte å kjøpe noe på bakeriet som de koste seg med. Tante Signe var så og si hvert år og besøkte Lise mens hun levde. Ofte sydde tante Signe for Lise. Kanskje er det derfor pappa og søstrene klarte seg så godt i livet. til tross for dårlige oppvekstforhold, at de ikke brukte følelser / energi på å bære 

FRA KVIBY KIRKEGÅRD
Skrevet av min mor Lillian Marie Axelsen 19.02.2014 

Kristine Strand, født Hansdatter, 19.07.1847 – Død 29.10. 1933 
Johan Strand, født 06.06. 1874 – Død 29.01. 1958. Johan var bror til min morfar Ingvald.
Ingvald Strand, født 02.12. 1871 – Død 28.09. 1958
Maja (Marie) Strand, født Andersdatter, 29.03.1885 – Død 25.01. 1919 
Laura Nikoline Strand, født 02.08. 1915 – Død 13.10. 1966. 
Min mormors yngste søster, Hanna Pauline Johansen, født Strand, 21.06.1913 – Død 05.03. 1994, gift med Thorleif Arnulf Johansen, som var født 23.05. 1905 – Død 07. 03. 1996
Dagmar Strand, født Axelsen, 16.07- 1916 – Død 03.10. 1963. Hun var min morfars søster, født i Kjøllefjord.
Ole Hagen Bjærkenes, født. 29.06. 1860 – Død 26.07. 1933, gift med Alette Kristine, født 06.02. 1860 – Død 19.02. 1938. disse to vokste Johannes Hagen opp hos, født 22.01. 1905 – Død 16.06. 1976. Han var sønn av Ole Hagen Bjærkenes og Maria Andersdatter. Maria var forsterjente hos det barnløse paret på Bjærkenes. Johannes var således min mormors halvbror, og sønn av Maria.

Bildet fant jeg i min mors album, og Karin Krogh forteller at det er min mors morfar Ingvald Strand, med Ellen, Karin`s mor, Bjørg og Hanna og Thorleifs datter, Kari, som var min mors søskenebarn. 

MINNEORD FRA LEBESBY MENIGHETSBLAD

skrevet av Ibenhardt Cristensen om Edvard Johan Axelsen, født 1852:

EDVARD JOHAN AXELSEN, BRENDGAM, TIL MINNEHvor fagre deres føtter er, som forkynner fred, som bærer godt budskap, sier den hellige skrift.Og disse ord kan i fullt monn anvendes på Edvard Johan Axelsen. Han ble født i Ofoten den 24. september, 1852, og gift med Ellen Petrike Olsen, født juledag 1854, Ofoten. Som ung mann kom han i 1876 med sin kone og sønnen Olav, flyttende fra sitt fødested til Brenngam, hvor han tok fatt som fisker og gårdbruker. Før han kom til Finnmark var han blitt sterkt grepet av den læstadianske bevegelse, som da hadde dype røtter i Ofoten. Men i Laksefjorden var denne bevegelse helt ukjent, og med kristendommen forøvrig var det ikke rart bevart i den tiden. Axelsen tok straks fatt på å forkynne evangeliet, og fruktene uteble ikke. Overalt var det fullt hus når han satt og lærte. Det var rart å tenke på at han skulle forsørge kone og tolv barn ved slit og arbeide alle ukens seks dager, ikke forsømte han en eneste søndag til å forkynne Guds ord og lære, og ofte gikk han lange veier for å nå dit han skulle. Hans kone sto han imidlertid trofast bi. Hun var også en ydmyk kristen, og et begavet menneske. Det var ikke bare de omvendte som aktet og æret Axelsen, nei også de uomvendte blottet sine hoder i ærbødighet når de møtte Edvard. «Guds fred», var hans hilsen når han kom, og hans hilsen når han gikk, og her sto en oppriktig mann bak ordene. Derfor ble alle så indelig glad i denne fiskeren og legpredikanten fra Brengam, og stor var skaren som i juli 1918 fulgte han til hans siste hvilested på Skjøtningberg kirkegård. «Når vi står ved Edvard Johan Axelsens grav, står vi på hellig grunn», sa Lebesbyordføreren, som var tilstede. Axelsen var meget benyttet i det offentlige liv, og han var også sterkt på tale som stortingsrepresentant i 1910. De offentlige verv røktet han med samme troskap som sitt åndelige kall. Lebesbypresten, Hornemann, sa til underskrevne: «Verken før eller siden har jeg truffet en person med mer urokkelig kristentro enn Edvard Axelsen hadde». Axelsen fikk reist et forsamlingshus i fiskeværet Dyfjord, i 1909-1910. Det ble reist for innsamlede midler. En basar ble også holdt til inntekt for huset. Statuttene gikk ut på at alle predikanter tilhørende den norske kirke skulle ha adgang til å preke der. Huset brant ved evakueringen, men det har vært på tale å få det bygget opp igjen på samme plassen. Den læstadianske bevegelse er sterk og i stadig fremgang i Lebesby og Kjøllefjord, og det blir nok aldri glemt at fiskeren fra Brenngam sådde de første frø. Og i Menighetsbladet bør hans minne oppfriskes.              
Menighetsbladet 1951 Ibenhard Cristensen 

SKILDRING OM EVAKUERINGA FRA LAUKVIK TIL SENJA

Skrevet av Lillian Marie Axelsen, på oppdrag av barnebarnet Skjalg Skagen. Han ønsket at hun skulle fortelle hvordan hun opplevde evakueringa, 5 år gammel, for klassen hans. Han gikk da i femte klasse ved Bossekop Skole i Alta. Arkene henger ikke helt sammen. På det siste arket forteller hun fra da de hadde måttet evakuere videre fra Tromsø, hvor hun var blitt kjent med en gjevnaldret som het Trygve, en familie mine besteforeldre kjente.
Bestefar var: Ingolf Strand, født 02.12.1871, Laukvika, Talvik sogn, han døde 28.09.1959, og var far til Petter Strand, mammas onkel.  

HUSET I LAUKVIKA FØR KRIGEN

Skisse og beskrivelse av Lillian Marie Axelsen
Onsdag den 11.desember 2013 gikk min mor bort. Hun har etterlatt seg mange gode minner til etterslekten, og noen av disse vil jeg legge ut etterhvert som jeg får gått igjennom materialet. Dette er en skisse, og en beskrivelse av barndomshjemmet til mamma, før krigen. Det lå i Laukvika, da tilhørende Talvik kommune. Mamma og familien ble evakuert til Senja under krigen, og de kom tilbake til ruinene, etter at tyskerne hadde brent ned hjemmet deres. De fikk høre at det skulle bygges brakker i Kjøllefjord, så familien reiste dit. Bestemor og bestefar måtte ha tak over hode, med tre små barn å ta vare på. Ruinene etter mammas første barndomshjem står ennå nede i fjæra i Laukvika.Beskrivelse av huset: 

MORTEN ANOTHSEN, MARIT NIELSDATTERS MORFAR

Da fant jeg Morten Aanothsen. Endel av familien kommer fra Omgang, hvor det i hovedsak var norsk bosetting, men også noen sjøsamiske familier, mens en gren var bosatt på Veines hvor det var sjøsamisk bosetting. De er registrert som søefinner, som lever af fiskeriet.Morten ble født på Lebesby i 1792. Hans far var Aaneth Persen, født 1752. døpt Lørdag 2 sept 1752. Foreldrene til Aaneth Peder Anothsen og Ranghild Henricsdatter, Faddere: Niels Nielsen, Niels Olsen, Olle Olsen, Anne Andersdatter.Mortens mor var Karen Olsdatter, døpt 16. april 1761, Omgang. Foreldre: Ole Einertsen og Marith Meletsdatter. Faddere: Isach Thomassen, Germund Einertsen, Berit Olsdatter, Berit Nielsdatter og Berit Einertsdatter.I 1801 bor Morten i Store Torskefjord i Lebesby sammen med sin far, mor og fire søsken, Per Aanothsen, 18 år, Ole Aanothsen, 15 år, Marith Aanothsdatter, 13 år, Marith Aanothsdatter, 7 år og Ragnild Aanothsdatter, 4 år. På samme plass bor også Karen Olsdatters mor, Marith Millesdatter, 72 år, og broren Morten Olsen ,med kona Marith Jonsdatter, samt deres barn Bereth Jonsdatter, 9 år og  Morten Mortensen, 6 

MARITH NILSDATTER FRA LEBESBY, DEN SAMISKE GRENEN AV ANGELLSLEKTEN

Marit var pleiedatter hos Peter Ottesen fra Stiklestad, bosatt i Skjøtningberg. Hun kom nok fra fattige kår inne i Laksefjorden, og måtte tidlig tjene til livets opphold. Sønnen i huset, Peter Angel Petersen, som er min tippoldefar, giftet seg med Marith, og de fikk mange barn, og en stor etterslekt. I 1875 – tellingen er Marith oppført som norsk-lappisk. Hun hadde norsk far, og samisk mor. Morsfamilien til Marith har jeg ikke sett på tidligere, men nå har jeg funnet fram til hennes foreldre, og mors foreldre. Morfaren Morten Aanetsen finner jeg ikke i dåpslistene for Lebesby, så han må være født et annet sted i fylket.  Marit Nilsdatter ble født i1862 i Lebesby kommune, og giftet seg den 20. 07. 1879, da var hun tjenestepike i Skjøtningberg. 1875-tellingen er hun registrert som fosterbarn hos Peter Andreas Ottesen, og var dermed fostersøster til Petter Angell Pettersen. Mariths foreldre var nordmann Niels Jacobsen, født på Skjervøy, bosatt i Store Torskefjord, Lebesby kommune, og moren lapp Karen Mortensdatter, Store Torskefjord, Lebesby kommune 
 

KAREN MORTENSDATTER

ble født 30.10.1835, og døpt i Lebesby den 10.07.36. Hennes foreldre var Morten Aanetsen og Marith (Magga) Einertsdatter. Karens faddere var: Ole Richard Hansen, Lebesby, kone Anne Marthe Danielsdatter, Lebesby, Nils Pedersen, Bækkerfjord, Marith Aanetsdatter, Bækkerfjord, Berith Mortensdatter, Bekkerfjord. Hjemmedøpt av Samuel Clemetsen, Torskefjord.Moren til Karen, Marit (Magga) Einertsdatter ble født 08.03.1800 i Lebesby. Hennes foreldre var Einer Olsen og Inger Andersdatter. Marits faddere var: Klemmet Olsen, Anders Olsen, Kirsten Jonsdatter, Syneve Gunnersdatter, Bereth Gunnersdatter. Hjemmedøpt av Klemmet OlsenDet har ikke lyktes å finne Karens far, Morten Aanetsens fødsel, så da leter jeg videre.